Samlet usikret forbruksgjeld. Tall oppgitt i milliarder eks. medlåntakere.

Sammenlignet med oktober 2023 har den samlede forbruksgjelden økt med hele 11,5 milliarder.

«Selv om vi raskt nærmer oss ny rekord for forbruksgjeld er situasjonen annerledes nå enn ved rekordmålingen i 2019. Den gang utgjorde i hovedsak forbrukslån og rentebærende «kredittkortgjeld» nærmere 90% av den samlede forbruksgjelden. Resten av gjelden består «kredittkortgjeld» som ikke er forfalt til betaling. Nå er andelen av rentebærende forbruksgjeld redusert til ca 80%. Det vil si at risikoen for betalingsutfordringer er lavere selv om bruken av kredittkort øker, fordi andelen av personer som betaler kredittkortfakturaene i tide er stor. På den annen side er veksten i forbruksgjelden uvanlig høy, så det er grunn til å tro at stadig flere får utfordringer. Ikke minst med tanke på at vi nå går «black month» november og julehandelen i møte», sier daglig leder Egil Årrestad i Gjeldsregisteret AS i en kommentar.

Økning i rentebærende forbruksgjeld

Den samlede rentebærende forbruksgjelden, som hovedsakelig består av forfalt «kredittkortgjeld» og forbrukslån går i oktober opp med 0,4 til 137,4 milliarder.

Rentebærende forbruksgjeld = Rentebærende rammekreditt + rentebærende faktureringskort + rentebærende nedbetalingslån (forbrukslån og andre usikrede nedbetalingslån). Tall oppgitt i milliarder eks. medlåntakere

Sammenlignet med oktober 2023 har den rentebærende forbruksgjelden gått opp med 7,9 milliarder.

«Den rentebærende forbruksgjelden fortsatte å vokse i oktober. Veksten har kommet etter sommeren. En sannsynlig årsak er at mange fortsatt betaler ned på forbruksgjeld fra sommerferien», sier Egil Årrestad.

Ny rekord i bruk av kredittkort

Den samlede ikke-rentebærende forbruksgjelden, som i hovedsak utgjøres av ikke-forfalt «kredittkortgjeld», går i oktober opp med 2,3 til 33,6 milliarder.

Ikke-forfalt kredittkortgjeld = Ikke-rentebærende rammekreditt + ikke-rentebærende faktureringskort. Tall oppgitt i milliarder eks. medlåntakere

Sammenlignet med fjoråret er denne delen av forbruksgjelden opp med hele 11,1 % fra nivået vi hadde i oktober 2023.

«Veksten fra september til oktober i ikke-forfalt «kredittkortgjeld» er vesentlig høyere enn hva vi har sett tidligere år. Nivået er også det høyeste målt siden Gjeldsregisteret ble lansert i 2019. Det er nok flere årsaker til dette. Generelt sett viser tallene en hyppigere bruk av kredittkort, noe som både er praktisk og kan medføre fordeler. Det ser også ut til at enkelte finansforetak har endret på produktene sine og økt rapporteringen. I tillegg har kanskje mange unnet seg en høstferie, og brukt kredittkortet hyppigere enn vanlig. Utviklingen øker uansett risikoen for at flere utsetter betalingen, slik at gjelden går over til å bli rentebærende, og flere kan få gjeldsproblemer», sier Egil Årrestad.

Utvikling i usikret forbruksgjeld:

Begrepene som brukes

Nedbetalingslån: Lån med avtalt avdragstid (f.eks. forbrukslån)

Rammekreditt: Lån som kan trekkes opp til den innvilgede rammen (f.eks. kredittkort). Deles inn i to kategorier:

• Ikke-rentebærende gjeld: Benyttet kreditt som ikke forfalt til betaling
• Rentebærende gjeld: Benyttet kreditt som er forfalt til betaling og som rentebelastes

Faktureringskort: Betalingskort hvor alt må betales ved forfall. Hvis ikke påløper det gebyr og/eller renter.

Medlåntaker: Ansvarlig sammen med hovedlåntaker til hele lånet er nedbetalt

Se også andre nøkkeltall fra Gjeldsregisteret: Til nøkkeltall