Samlet usikret forbruksgjeld. Tall oppgitt i milliarder eks. medlåntakere.

Sammenlignet med april 2024 har forbruksgjelden økt med 9,8 milliarder.

«Statistikk fra tidligere år viser at forbruksgjelden øker i påskemåneden, og årets påske ble ikke noe unntak. Forbruket steg naturlig nok for de som var på påskeferie, og mange av de som tilbragte påskedagene hjemme har nok også brukt mer penger enn vanlig. Basert på tall fra tidligere år kan vi forvente fortsatt vekst i forbruksgjelden i tiden som kommer. I mai vil mange kjøpe reiser og hotell til sommerferien, i tillegg åpner vårlig vær og ekstra fridager for høyere aktivitetsnivå og forbruk i ukene som kommer», sier daglig leder Egil Årrestad i Gjeldsregisteret AS i en kommentar.

Ny rekord i kredittkortbruk

Den samlede ikke-rentebærende forbruksgjelden, som i hovedsak utgjøres av ikke-forfalt «kredittkortgjeld», går i april opp med 1,0 til rekordhøye 34,8 milliarder, som er en økning på 3,0%.

Ikke-forfalt kredittkortgjeld = Ikke-rentebærende rammekreditt + ikke-rentebærende faktureringskort. Tall oppgitt i milliarder eks. medlåntakere

Sammenlignet med fjoråret er denne delen av forbruksgjelden opp med hele 4,0 milliarder (13,0%) fra nivået vi hadde i april 2024.

«Utviklingen fra mars med økning i «kredittkortgjelden» fortsatte i april, og vi fikk en ny rekordmåling på hele 34,8 milliarder. Forrige rekord var fra desember 2024 med 34,3 milliarder, hvor julehandelen dro opp forbruket. Erfaringsmessig øker kredittkortbruken i mai, så vi får sannsynligvis en ny rekordmåling ved neste månedsskifte», sier Egil Årrestad. 

Nedgang i rentebærende forbruksgjeld

Den samlede rentebærende forbruksgjelden, som hovedsakelig består av forfalt «kredittkortgjeld» og forbrukslån har en nedgang på -0,7 til 138,1 milliarder.

Rentebærende forbruksgjeld = Rentebærende rammekreditt + rentebærende faktureringskort + rentebærende nedbetalingslån (forbrukslån og andre usikrede nedbetalingslån). Tall oppgitt i milliarder eks. medlåntakere

Sammenlignet med april 2024 har den rentebærende forbruksgjelden gått opp med 5,8 milliarder.

«Selv om forbruket og kredittkortbruken er høy viser tallene likevel at de fleste betaler kredittkortfakturaene før forfall, og unngår økning i den rentebærende «kredittkortgjelden. Samtidig går forbrukslånsgjelden noe ned. Dette er en positiv utvikling med tanke på mulige betalingsproblemer, og viser at de fleste ikke kjøper mer på kreditt enn de har mulighet til å betale», sier Egil Årrestad

Utvikling i usikret forbruksgjeld:

Begrepene som brukes

Nedbetalingslån: Lån med avtalt avdragstid (f.eks. forbrukslån)

Rammekreditt: Lån som kan trekkes opp til den innvilgede rammen (f.eks. kredittkort). Deles inn i to kategorier:

• Ikke-rentebærende gjeld: Benyttet kreditt som ikke forfalt til betaling
• Rentebærende gjeld: Benyttet kreditt som er forfalt til betaling og som rentebelastes

Faktureringskort: Betalingskort hvor alt må betales ved forfall. Hvis ikke påløper det gebyr og/eller renter.

Medlåntaker: Ansvarlig sammen med hovedlåntaker til hele lånet er nedbetalt

Se også andre nøkkeltall fra Gjeldsregisteret: Til nøkkeltall