Gjeldsregisteret inneholder tre typer gjeldsopplysninger:
- Saldo omfatter hovedkrav, renter og omkostninger
- Låntager identifiseres med fødselsnummer eller D-nummer
- Dersom to eller flere personer er solidarisk ansvarlige for samme gjeld tilgjengeliggjøres informasjonen fullt ut for hver av skyldnerne.
Gjeldsregisteret inneholder kun informasjon om usikret forbrukskreditt, eksempelvis kredittkort og forbrukslån.
Viktigste begrepsdefinisjoner:
Nedbetalingslån: Kreditt med avtalt avdragstid (f.eks forbrukslån), uavhengig av om gjelden tilbakebetales over tid i flere terminbeløp eller i sin helhet på forfall, og hvor kunden ikke kan trekke opp igjen allerede tilbakebetalt hovedkrav uten godkjennelse fra kreditor.
Rammekreditt: Kreditt hvor kunden kan trekke opp igjen allerede tilbakebetalt hovedkrav uten godkjennelse fra kreditor innenfor et innvilget beløp (f.eks kredittkort). Rammekreditter kan ha en avtalt løpetid, bestemmelser om regelmessig fornyelse eller være uten avtale om løpetid/fornyelse. Kredittkort med fast ramme er rammekreditt.
Faktureringskort: Betalingskort uten avtalt kredittramme der samlet saldo må betales ved forfall.
Gjeldsinformasjonsloven og -forskriften regulerer bruken av gjeldsopplysninger. Her er noen viktige punkter i loven:
- Navn på kredittyter kan bare gis til den gjeldsopplysningen gjelder
- Virksomheter som har mottatt gjeldsopplysninger kan ikke gi opplysningene videre til andre
- Virksomheter kan ikke bruke opplysningene til markedsføring
Privatpersoner kan kreve retting eller sletting når det kan dokumenteres at opplysningene ikke er korrekte. Henvendelser om dette må rettes til finansforetaket som har registrert aktuelt lån/kreditt.
Innsynstjenesten gir mulighet for melding om feil i egne gjeldsopplysninger til finansforetak.