Ofte stilte spørsmål

Fjerning av kredittkort og andre kreditter skjer omgående i Gjeldsregisteret nå vi mottar oppdatering om sletting fra finansforetakene. Dersom du opplever treghet, bes du ta direkte kontakt med det aktuelle finansforetaket for å purre slettemelding.

Dersom du opplever feil eller manglende gjeldsopplysninger bes du ta direkte kontakt med aktuelle finansforetak for eventuell retting. Gjeldsregisteret gjenspeiler kun til enhver tid de gjeldsopplysninger som finansforetakene rapporterer til oss. I innsynstjenesten finner du kontaktinformasjon til finansforetaket du ønsker å kontakte. Alternativt kan du se vår oversikt over finansforetak med linker til deres nettsider.

Du logger deg inn på Gjeldsregisteret sin innsynstjeneste via ID-porten. Her vil du kunne se dine gjeldsopplysninger relatert til forbrukslån, rammekreditter og faktureringskort. Tjenesten er gratis.

Gjeldsregisteret inneholder kun informasjon om usikret gjeld, dvs. forbruksgjeld. Dette inkluderer forbrukslån, rammekreditter (kredittkort), faktureringskort og lån med sikkerhet hos tredjepart. Andre lån som bolig, bil, studielån, offentlig gjeld og annen sikret gjeld er foreløpig ikke omfattet av Gjeldsinformasjonsforskriften.

Det er kun Finansforetak som kan innrapportere gjeld til Gjeldsregisteret. Som privatperson er det ikke mulig å sende egne eller andres opplysninger manuelt til Gjeldsregisteret. Hvis du ønsker en oversikt over hvilke opplysninger det er registeret på deg, som privatperson, er dette mulig gjennom vår innsynstjeneste.

Banker og andre finansforetak med virksomhet i Norge er med hjemmel i Gjeldsinformasjonsloven og tilhørende forskrift er pliktige til å rapportere gjeldsopplysninger til Gjeldsregisteret AS.

Det er dermed ikke anledning til å reservere seg. Som privatperson kan du imidlertid etablere kredittsperre hos kredittopplysningsforetakene. Det fører til at finansforetak ikke får utført kredittvurdering av deg ved en eventuell lånesøknad. Se Datatilsynet sine nettsider for oversikt over kredittopplysningsforetakene du kan etablere kredittsperre hos.

Du som privatperson vil kun se gjenpartsbrev i Gjeldsregisteret sin innsynsløsning for de finansforetak som har direkte avtale med Gjeldsregisteret AS om kjøp av gjeldsopplysninger. For andre gjenpartsbrev relatert til usikret gjeld, anbefaler vi at du tar direkte kontakt med de øvrige gjeldsinformasjonsforetakene Norsk Gjeld AS eller Experian Gjeldsregister AS.

Produktnavn og kontonavn står dessverre ikke oppført i forbindelse med dine gjeldsopplysninger.

Årsaken er at loven ikke gir spesifikk henvisning til at det er lov, og Barne- og Familiedepartementet har presisert overfor gjeldsinformasjonsforetakene at det ikke er tilstrekkelig lovhjemmel til å presentere dette.

Både Gjeldsregisteret og finansforetak skulle gjerne vist opplysninger om navn på de produkter og kontoer forbrukere har. Dette blant annet fordi mange kredittkort ikke nødvendigvis heter det samme som utstederen av kredittkortet, og det ville bidratt til å forbedre gjeldsovesikten til forbrukerne.

Behandling av gjeldsopplysninger er hjemlet i Gjeldsinformasjonsloven. Gjeldsregisteret behandler opplysningene basert på en sikker registerløsning som kontinuerlig oppdateres fra finansforetakene.

Virksomheter som benytter opplysningene, kan ikke bruke dem til markedsføring eller lignende.

Gjeldsinformasjonsloven og -forskriften stiller også krav til sletting:

Gjeldsinformasjonsforetak skal slette;

• Når gjelden er innfridd og eventuell kredittramme er avviklet.
• Når oppdaterte gjeldsopplysninger er mottatt og registrert, skal tidligere gjeldsopplysninger slettes.

Virksomheter skal slette;

• Så snart kredittscoremodeller er ferdigstilt
• Når egne data er oppdatert og nødvendig validering er gjennomført
• Senest tre måneder etter at de ble mottatt (fristen gjelder ikke for gjeldsopplysninger som må oppbevares lenger for tilsynsformål)

Finansforetakene er pliktige til å sende oppdateringer uten ugrunnet opphold, om endringer på gjeldsopplysninger til Gjeldsregisteret. Dersom du opplever at enkelte opplysninger ikke er oppdatert bes du ta direkte kontakt med gjeldene finansforetak for å melde fra om dette.  

Gjeldsregisteret gjenspeiler til enhver tid de data som blir oversendt til oss fra finansforetakene, og vi har ikke lovhjemmel til å endre på disse manuelt basert på private henvendelser. Endring på gjeldsopplysninger gjøres utelukkende gjennom de etablerte og sikre dataoverføringene

For å få full oversikt over usikret gjeld, bes du logge deg inn her 

Finansforetakene er pliktige til å sende korrekte gjeldsopplysninger til Gjeldsregisteret. Dersom du opplever at enkelte opplysninger ikke er korrekte, bes du ta direkte kontakt med gjeldene finansforetak for å melde fra om dette.  

Gjeldsregisteret gjenspeiler til enhver tid de data som blir oversendt til oss fra finansforetakene, og vi har ikke lovhjemmel til å endre på disse manuelt basert på private henvendelser, da all endring oppdateres utelukkende gjennom de etablerte dataoverføringene.  

Gjeld og formuesfullmakt fra tingretten skal som omtalt på www.domstol.no henvises til kreditorene og skatteetaten, samt benytte Proklama for å avdekke gjeld.  

Gjeldsregisteret AS er kun et register som gjenspeiler privat personer sin usikrede gjeld. Dersom du ønsker å sperre deg for kredittsjekk anbefaler vi deg at du kontakter kredittopplysningsforetakene som gjør dette. 

På Datatilsynet sine nettsider kan du finne en oppdatert oversikt over sperretjenestene til kredittopplysningsforetakene.  

Innlogging i Gjeldsregisteret er en elektronisk tjeneste som benytter idporten.no sine elektroniske identifiseringsløsninger.  

Følg denne linken for å anskaffe elektronisk ID.  

Tilgjengelig alternativer som kan benyttes for innlogging på Gjeldsregisteret

• BankID 
• BankID på mobil,  
• Buypass ID på smartkort 
• Buypass ID i mobil 
• Commfides 

Det er svært leit å høre om slike situasjoner. Vi anbefaler at du tar kontakt med Forbrukerrådet hvor det er en link til betalingsproblemer. Følg deres veiledning for videre assistanse.  

På politiet sine nettsider kan privatpersoner og søke gjeldsordning dersom det er vurdert behov for det.  

NAV tilbyr økonomisk rådgivning og gjeldsrådgivning. 

Gjeldsregisteret er et register som til enhver tid speiler hva finansforetakene har registrert som usikret gjeld på privatpersoner i Norge. Utover de henvisningene vi har gjort over, har ikke Gjeldsregisteret myndighet til å bistå privatpersoner som har havnet i økonomiske vansker. 

Dersom du får opplyst om gjeldsopplysninger som du ikke helt forstår, bes du ta direkte kontakt med det finansforetaket som står oppført for den aktuelle gjelden.  

Det kan være at et finansforetak har utstedt et kredittkort som bærer annet navn enn selve finansforetaket. Vi forstår at dette kan skape forvirring, men Gjeldsregisteret har ikke lovhjemmel til å innhente og presentere produktnavn.  

Hei 

For å gjøre innsyn i egne gjeldsopplysninger uten elektronisk ID bes du sende et brev til Gjeldsregisteret AS, Snarøyveien 30 A, 1360 Fornebu med følgende vedlagt i brevet: 

• Klar og tydelig skannet kopi av gyldig pass eller Nasjonalt ID kort av den det gjelder. 

Av personvernrelaterte årsaker håndterer vi utelukkende postale henvendelser for manuelt innsyn. Vi sender gjeldsopplysningene per post utelukkende til den det gjelder sin folkeregistrerte bostedsadresse, alternativt Digipost dersom det er aktivert.  

Dersom du er verge med vergefullmakt utstedt av statsforvalteren kan du be om innsyn i vergehaveren sine gjeldsopplysninger. Med hensyn til sikkerhet og personvern behandler vi utelukkende postale henvendelser. 

For å gjøre innsyn i vergehaver sine gjeldsopplysninger, ber vi deg sende din forespørsel per post til Gjeldsregisteret AS, Snarøyveien 30 A, 1360 Fornebu med følgende vedlagt i brevet: 

• Tydelig og lesbar vergefullmakt med autorisasjonskode utstedt av statsforvalter. 
• Postadresse til deg som vergen som skal motta gjeldsopplysningene.  

Merk at en utskrift fra Gjeldsregisteret kun viser gjeldsopplysninger for usikret kreditt av typen nedbetalingslån (forbrukslån), rammekreditt (kredittkort) og faktureringskort. All annen gjeld som boliglån, billån, studielån, tradisjonell inkassogjeld og annen sikret gjeld innrapporteres ikke til Gjeldsregisteret.  

Dersom du har fullmakt fra den det gjelder, kan du be om innsyn i vedkommende sine gjeldsopplysninger. Med hensyn til sikkerhet og personvern behandler vi utelukkende postale henvendelser. 

For å gjøre innsyn i den det gjelder sine gjeldsopplysninger, ber vi deg sende din forespørsel per post til Gjeldsregisteret AS, Snarøyveien 30 A, 1360 Fornebu med følgende vedlagt i brevet: 

• Tydelig og lesbar signert fullmakt. 
• Klar og tydelig skannet kopi av gyldig pass eller Nasjonalt ID kort av både fullmaktshaver og fullmaktsgiver. 
• Postadresse til deg som fullmaktshaver som skal motta gjeldsopplysningene.  

Merk at en utskrift fra Gjeldsregisteret kun viser gjeldsopplysninger for usikret kreditt av typen nedbetalingslån (forbrukslån), rammekreditt (kredittkort) og faktureringsskort. All annen gjeld som boliglån, billån, studielån, tradisjonell inkassogjeld og annen sikret gjeld innrapporteres ikke til Gjeldsregisteret.  

For å avslutte kredittkort eller andre kredittavtaler bes du ta direkte kontakt med de aktuelle finansforetakene. Dersom du logger deg inn får du full oversikt over dine usikrede gjeldsopplysninger hvor finansforetakene er listet opp for hver kreditt. 

Hvis du ikke fant hva du lette etter under våre "ofte stilte spørsmål", kan du sende en epost

Personer, som bistås av gjeldsrådgivere, kan hente ut egne gjeldsopplysninger fra Gjeldsregisteret via innsynstjeneste.

Hvilke kunder som kan motta er regulert i Gjeldsinformasjonsloven og -forskriften.

Bruken er regulert som følger:

Finansforetak, Husbanken og Statens pensjonskasse

• Behandling av konkret kredittsøknad eller ved endring av vilkår på en løpende kreditt
• Kontroll ved utbetaling av innvilget kreditt
• Utarbeidelse av kredittscoremodeller (finansforetak)

Kommuner

• Behandling av søknad om startlån eller ved endring av startlån
• Kontroll ved utbetaling av innvilget kreditt

Kredittopplysningsforetak

• Kan formidle oppslag i gjeldsinformasjon til kredittytere nevnt ovenfor når disse skal foreta kredittvurdering
• Utarbeide kredittscore etter forespørsel fra noen som har saklig behov for å innhente kredittopplysninger

Norges Bank, Finanstilsynet og Statistisk sentralbyrå

• Analyse-, overvåknings- og statistikkformål

Annen offentlig myndighet

• Når det er særskilt hjemmel for det

I tillegg kan gjeldsopplysninger utleveres til forskningsformål, og Barne- og likestillings-departementet kan i forskrift gi nærmere regler, eller treffe enkeltvedtak om utlevering.

Kontakt Gjeldsregisteret eller en av våre partnere.

Finansforetak må ha konsesjon iht Finansforetaksloven for å være godkjent for tilgang til gjeldsopplysninger.

Kontakt Gjeldsregisteret

Informasjon om opplysninger i Gjeldsregisteret for virksomheter finner du her.

Det vil være tilnærmet sanntidsoppdatert. Informasjon om nye lån/kreditt, endrede rammer og avsluttede lån/kreditt oppdateres fortløpende. I tillegg overføres alle gjeldsopplysninger fra alle finansforetak en gang i døgnet.

Nei. Gjeldsregisteret omfatter i første fase kun forbruksgjeld.

Gjeldsregisteret AS sine standardprodukter blir tilgjengelig via infotorg.no.

Inkassosaker er ikke del av Gjeldsregisteret. Misligholdte lån solgt til inkassoselskaper med konsesjon for å drive slik virksomhet blir tilgjengelig i Gjeldsregisteret.

Inkassoselskaper som kjøper misligholdte lån får tilgang til Gjeldsregisteret som finansforetak. Øvrige inkassoselskap kan med saklig behov for kredittopplysninger få tilgang til score verdiøket med opplysninger fra Gjeldsregisteret som del av kredittopplysning.

Alle selskapene opererer innenfor samme rammebetingelser. Forskjellige tekniske løsninger kan medføre variasjoner i tjenestetilbudet og servicenivå.

Både kredittramme og reell saldo vil framkomme.

Nei, det er kun finansforetak som er pliktige til å levere informasjon om forbruksgjeld så fakturagjeld omfattes derved ikke.

Gjeldsregisterets standardprodukter vil bli priset separat.

Ja, forskriften gir plikt om innrapportering uten ugrunnet opphold.

Ja, den gjelder også utenlandske finansforetak som driver virksomhet gjennom filial i Norge, eller ved grensekryssende virksomhet.

Nei, det er kun finansforetak som er pliktige til å levere informasjon om forbruksgjeld.

Gjeldsinformasjonslovens §12 regulerer hvem som får tilgang. For å få tilgang kontakt Gjeldsregisteret

Etter gjeldsinformasjonsloven § 10 skal finansforetak rapportere eller på annen måte gjøre
gjeldsopplysninger tilgjengelige for gjeldsinformasjonsforetak.
Ved overdragelse må tre vilkår være oppfylt for at erververen skal få rapporteringsplikt:

- Fordringen må ha skiftet eier.
- Erververen må være et finansforetak etter definisjonen i lovens § 2 bokstav b.
- Fordringen må være en gjeldsopplysning etter definisjonen i lovens § 2 bokstav d.

Dette betyr at et finansforetak alltid vil være rapporteringspliktig hvis det overtar en
rapporteringspliktig fordring til eie. Dette gjelder også finansforetak som erverver
rapporteringspliktige fordringer for egeninkasso. Ved oversendelse til inkasso vil
rapporteringsplikten forbli hos finansforetaket som eier kravet. Tilsvarende gjelder for saker
som er sendt til inkassoforetak for administrativ oppfølging, for eksempel i forbindelse med
gjeldsordning.

Ordinære fakturaer/regninger er det ikke naturlig å anse som gjeld, selv om det er gitt en viss
utsettelse med betalingen. Finansforetak som kjøper opp slike fakturaer/regninger vil derfor
ikke ha rapporteringsplikt. Dette gjelder med mindre betalingen utsettes lenger enn det som
er vanlig betalingsfrist innenfor den aktuelle bransjen, eller betalingen deles opp, slik at det
blir naturlig å se på avtalen som en kredittavtale. For eksempel vil kjøp av hvitevarer mot
delbetaling over 12 måneder eller betalingsutsettelse i 6 måneder være rapporteringspliktig
kreditt for finansforetak som kjøper slike fordringer.

For krav som overdras vil gjerne omkostninger hos tredjepart, f.eks. inkassosalær, være
inkludert i kravet når det selges. I disse tilfellene skal omkostningene slås sammen med
hovedstolen og rapporteres som saldo. Saldo vil alltid være rentebærende for overdratte og
forfalte fordringer.

Departementet har mottatt opplysninger som tyder på at det kan være behov for å utarbeide
en egen kategori i forskriften § 2 for forfalte og overdratte krav, eventuelt med noe forenklede
rapporteringskrav. Departementet vil vurdere denne problemstillingen nærmere. En endring
på dette punkt forutsetter imidlertid en forskriftsendring.

Det er kun usikret kreditt med personlig ansvar for låntakeren som skal rapporteres. Dermed
skal produkter med firmaansvar og andre ordninger uten personlig ansvar for brukeren ikke
rapporteres.

Ja, denne gjelden skal rapporteres. Det fremgår av forarbeidene til gjeldsinformasjonsloven,
se Prop. 87 L (2016-2017) s. 59.

Departementet har vært i kontakt med et finansforetak som opplyser at lån gitt til
enkeltpersonforetak p.t. registreres på foretakets organisasjonsnummer, men med en kopling
eller relasjon til innehaverens fødselsnummer. Banken opplyser at det på grunn av
forskjellige registreringsmåter vil være teknisk krevende å rapportere gjeldsopplysninger for
enkeltpersonforetak. Departementet understreker at finansforetak likevel må foreta de
nødvendige tekniske endringer, slik at den usikrede gjelden registrert på enkeltpersonforetak
også kan rapporteres. I motsatt fall åpnes det for omgåelse av gjeldsinformasjonsordningen
ved at det blir mulig å opprette enkeltpersonforetak kun for å stifte forbrukskreditt.

Departementet har også fått opplyst fra bransjeaktører at innehavere av enkeltpersonforetak tar opp både
vanlige forbrukslån og kassekreditter som brukes i driften av selskapet. Mye av gjelden som
opptas av personer som driver enkeltpersonforetak vil imidlertid være sikret.

Et lån sikret med tredjepersonspant skal rapporteres hvis det kun er sikret hos
tredjepersonen. Dersom lånet også er sikret i låntakers formuesgode, skal det ikke
rapporteres fordi det da vil være sikret i formuesgode som "tilhører skyldneren", jf.
gjeldsinformasjonsloven § 2 bokstav d. Departementet antar at det er en utbredt praksis at banker som
krever slik tilleggssikkerhet, også tar sikkerhet i låntakers bolig.

Nei, bestemmelsen inneholder en uttømmende liste over hva som kan rapporteres.
Departementet har mottatt spørsmål om deler av skyldnerens kontonummer kan rapporteres.
Dette er for lettere å kunne identifisere egne rapporterte lån, slik at disse ikke blir regnet med
to ganger i en kredittvurdering hvor banken ser på hele låneporteføljen til kunden. Slike
opplysninger kan ikke gis siden de ikke er nevnt i § 2.
Det har også kommet spørsmål om kontoovertrekk skal rapporteres. Departementet
presiserer at kontoovertrekk vil fremgå ved en sammenligning av saldo og ramme, men at
opplysningen som sådan ikke skal rapporteres. Det vil ikke være i samsvar med § 2 å gi
opplysning om en slik hendelse i seg selv siden den ikke er nevnt i bestemmelsen.

Slik kreditt skal rapporteres som rammekreditt etter forskriften § 2 første ledd bokstav b.

Effektiv rente på nedbetalingslån og rammekreditt skal rapporteres med nominell rente,
løpende faste omkostninger og hvor ofte slike omkostninger påløper. Løpende omkostninger
vil eksempelvis være termingebyr, fakturagebyr og årsgebyr.

Departementet har mottatt flere innspill om at det er vanskelig å tilgjengeliggjøre effektiv
rente siden finansforetakene ikke beregner dette fortløpende. Ifølge Finans Norge skjer
beregningen av effektiv rente primært ved utsendelse av tilbud, på forespørsel og ved behov,
for eksempel ved endringer av kredittvilkårene. Finans Norge har videre opplyst at det ikke
vil kunne utleveres opplysning om effektiv rente uten at det gjennomføres vesentlige
systemendringer med tilhørende kostnader. De mener at det ikke er mulig å si om denne
endringen kan gjennomføres og eventuelt hvor lang tid det vil ta. Etter deres syn vil det
eneste reelle alternativet være å oppstille krav om at finansforetakene gir informasjon om
nominell rente og løpende faste kostnader (uavhengig av eventuell bruk). Dette forslaget har
fått støtte fra flere aktører i bransjen. Departementet antar at en nøyaktig rapportering av
effektiv rente ikke er nødvendig for å oppfylle forskriftens formål, og finner derfor at forslaget
til Finans Norge er akseptabelt.

Departementet presiserer at det kun er effektiv rente på hovedstolen som skal rapporteres,
ikke for eksempel rente på utenrettslige inndrivelseskostnader.

Saldo omfatter hovedkrav, renter og omkostninger. Dette skal rapporteres som et samlet
beløp, og det skal ikke presiseres hvor mye de enkelte elementene i saldoen utgjør. Det skal
for eksempel ikke opplyses hvor mye forsinkelsesrentene utgjør.

Skillet mellom rentebærende og ikke-rentebærende saldo skal primært vise om kravet er
forfalt. Ved kontantuttak fra et kredittkort vil imidlertid saldoen bli rentebærende umiddelbart,
mens dette ikke vil skje for vanlige kjøp før fakturaen er forfalt. I slike tilfeller skal saldoen fra
kontantuttaket skilles ut og rapporteres som rentebærende. Den øvrige delen av saldoen
skal derimot rapporteres som ikke-rentebærende.

Departementet har fått informasjon om at det kan være tekniske utfordringer knyttet til å
skille mellom rentebærende og ikke-rentebærende saldo, slik forskriften krever. Dette kan
eksempelvis være tilfellet ved kontantuttak som nevnt i forrige avsnitt. Fra et finansforetak
har vi imidlertid fått opplyst at det har vært mulig for dem å utvikle gode løsninger for dette.
Departementet antar derfor at disse utfordringene også vil være overkommelige for andre.

Finansforetak skal kun rapportere omkostninger påløpt hos tredjepart som foretaket har
tilgjengelig informasjon om. Dermed kreves det bare at finansforetaket rapporterer
inkassosalær mv. når finansforetaket har mottatt informasjon om at denne kostnaden har
påløpt.

Denne løsningen vil tidvis medføre avvik mellom rapporterte kostnader og faktisk påløpte
kostnader. Vi har fått opplyst at det finnes ordninger med daglige uttrekk og rapporteringer
mellom inkassoforetak og finansforetak. Inntil videre oppfordrer departementet bransjen til å
finne praktiske løsninger som sikrer at rapporteringen blir så nøyaktig som mulig.

Ja, det er tilrettelagt for rapportering på D-nummer i den felles tekniske
standarden som skal benyttes ved rapportering til gjeldsinformasjonsforetakene.

Forskriften § 4 fastsetter at rapporteringen av gjeldsopplysninger skal skje "uten ugrunnet
opphold." Uttrykket er valgt fordi det ikke har vært hensiktsmessig å fastsette et spesifikt krav
til overføringshastighet i forskrift siden teknologien vil utvikle seg med tiden. For å nå lovens
formål, er det viktig at systemene er raske nok til å hindre at det innvilges og utbetales flere
kreditter i rask rekkefølge uten at utlånerne vet om hverandre. Departementet forventer
derfor at finansforetakene tilstreber at rapporteringen av hendelser i § 4 første punktum kan
skje så nær sanntid som mulig.

Når det gjelder endringer i saldo innenfor en allerede innvilget kredittramme mv., se § 4 siste
punktum, er tidsaspektet ikke like kritisk. Her vil det kunne være akseptabelt at
oppdateringen ikke skjer like raskt, for eksempel ved nattlige dataoverføringer.

Vennligst se vår GitHub for en rask innføring i hvordan man enklest kommer i gang med avlevering av gjeldsopplysninger.