Gjeldsregisteret AS støtter ønsker om snarlige utvidelser av gjeldsregistrene!

Gjeldsregistrene gir foreløpig bare informasjon om forbruksgjeld. Dette gir ikke et komplett bilde av privatpersoners gjeldssituasjon, noe som medfører risiko for feilvurdering og merarbeid for långivere ved behandling av lånesøknader. 

Finansforbundet og Finans Norge har den siste uken satt fokus på behovet for å snarlig utvide gjeldsregistrene så de gir full oversikt over all gjelden. Finans Norge ber også om avklaring av regelverket for at banker skal hente informasjon fra gjeldsregistrene etter samtykke fra forbrukere. Gjeldsregisteret AS stiller seg bak ønskene om å utvide gjeldsregistrene, men ser ikke behov for ytterligere avklaring om regelverket for samtykkebaserte tjenester. Her har Gjeldsregisteret AS etter dialog med myndighetene etablert tjenestetilbud i tråd med avklart regelverk, og bankene kan ta tjenesten i bruk

Gjeldsregistrene og strengere regulering av lånepraksis ble etablert for å dempe den kraftige veksten i forbruksgjeld. Dette har vært vellykket, men fortsatt gjenstår mye arbeid. Finansforbundets medlemsmagasin Finansfokus viser til Finanstilsynets bekymring for at nordmenns gjeld er på historisk høye nivåer, og gjør det norske finansielle systemet sårbart. Statssekretær Erik Lunde (KrF) i Barne- og familiedepartementet peker i samme artikkel på at mislighold av forbruksgjeld øker.

Utvidelse av gjeldsregistrene

En utvidelse av gjeldsregistrene vil bidra til å dempe misligholdet. Ved å utvide med gjeld sikret med pant, primært bolig- og billån, samt offentlig gjeld som eksempelvis studielån, vil banker og privatpersoner få et mer fullstendig bilde av gjeldssituasjonen. Finans Norge peker også på at lån til forbruker formidlet via folkefinansieringsplattformer bør inngå, noe Gjeldsregisteret AS støtter. En bredere oversikt over lånesøkeres samlede gjeldssituasjon vil gi bankene bedre grunnlag for vurdering av lånesøknader, og privatpersoner får enda bedre oversikt over økonomien sin. Overordnet sett vil utvidelse av registrene også gi bankene bedre grunnlag for vurdering av risiko i egne porteføljer, og de blir bedre rustet til å gi forbrukere god rådgivning.

Deling av gjeldsopplysninger

Privatpersoner kan sjekke og hente ut egne gjeldsopplysninger via gjeldsregistrene sine hjemmesider. Så langt har det vært ca. 1,5 millioner pålogginger via Gjeldsregisteret gjeldsregisteret.com, men enda flere bør bruke tjenesten for å få oversikt, og eventuelt «rydde» i egen usikret gjeld.

Gjeldsregisteret AS har derfor etter avklaring med myndighetene etablert tjenestetilbud for å gjøre innsyn for privatpersoner tilgjengelig som del av relevante aktørers tjenestetilbud, f.eks. banker, finansmeglere og offentlige og private gjeldsrådgivere. Disse kan etter avtale med Gjeldsregisteret AS integrere innsynstjenesten i egne tjenester. Etter pålogging med BankID gis forbrukere oversikt over egne gjeldsopplysninger og kan med aktivt samtykke dele opplysningene, for eksempel som del av automatisert saksbehandling i banksystem ved refinansiering, eller til gjeldsrådgiver hvis man har havnet i en utfordrende situasjon. Dette gir en merverdi for forbrukere i form av sikker og rask overføring av egne gjeldsopplysninger til tjenesteytere de vil dele egne gjeldsopplysninger med for effektiv saksbehandling. Blant annet elimineres behovet for å ta ut opplysningene på papir og PDF, som så langt har medført en risiko for at opplysningene kan komme på avveie.

Vi ser at Finans Norge viser til at det har oppstått spørsmål om tolkingen av gjeldsinformasjonsloven med hensyn til hvem som kan hente informasjon fra gjeldsregistrene på bakgrunn av samtykke fra forbruker. Med mindre dette gjelder tjenester hvor banker eller annen tredjepart selv henter ut opplysninger etter samtykke fra forbruker, ser ikke Gjeldsregisteret AS behov for ytterligere avklaringer. I tilfeller hvor forbruker selv henter ut opplysningene kan forbruker selv velge hvem man vil dele egne opplysninger med.