Gjeldsregisteret inneholder tre typer gjeldsopplysninger:

Nedbetalingslån: Kreditt med avtalt avdragstid (f.eks forbrukslån), uavhengig av om gjelden tilbakebetales over tid i flere terminbeløp eller i sin helhet på forfall, og hvor kunden ikke kan trekke opp igjen allerede tilbakebetalt hovedkrav uten godkjennelse fra kreditor

Rammekreditt: Kreditt hvor kunden kan trekke opp igjen allerede tilbakebetalt hovedkrav uten godkjennelse fra kreditor innenfor et innvilget beløp (bevilgning). Rammekreditter kan ha en avtalt løpetid, bestemmelser om regelmessig fornyelse eller være uten avtale om løpetid/fornyelse.

Faktureringskort: Betalingskort uten avtalt ramme (bevilgning) der samlet saldo må betales ved forfall.

Barne- og familiedepartementet har utarbeidet en veiledning om gjeldsinformasjonsforskriften for å sikre god forståelse og mest mulig enhetlig etterlevelse.

Gjeldsinformasjonsloven og -forskriften regulerer bruken av gjeldsopplysninger. Her er noen av de viktigste punktene i loven:

• Den som har mottatt gjeldsopplysninger kan ikke gi opplysningene videre til andre. For finansforetak og kredittopplysningsforetak gjelder dette også overfor andre foretak i samme konsern. Unntak er formidling av oppslag i gjeldsopplysninger og utlevering av kredittscore fra kredittopplysningsforetak.
• Opplysningene kan ikke brukes til markedsføring eller lignende

Gjeldsinformasjonsloven og -forskriften stiller også krav til sletting:

Gjeldsinformasjonsforetak som Gjeldsregisteret skal slette gjeldsopplysninger:

• Når gjelden er innfridd og eventuell kredittramme er avviklet
• Når oppdaterte gjeldsopplysninger er mottatt og registrert, skal tidligere gjeldsopplysninger slettes

Virksomheter som benytter gjeldsopplysninger skal slette:

• Så snart kredittscoremodeller er ferdigstilt
• Når egne data er oppdatert og nødvendig validering er gjennomført
• Senest tre måneder etter at de ble mottatt. (Fristen gjelder ikke for gjeldsopplysninger som må oppbevares lenger for tilsynsformål.)