Minimal reisevirksomhet, færre sosiale aktiviteter og lite shopping i tiden fremover gjør at forbruksgjelden forventes å gå ytterligere ned i hele befolkningen i 2021, noe tallene for januar også viser. Etter mange år med kraftig vekst i forbruksgjelden, viser tall fra TietoEVRY-eide Gjeldsregisteret for første gang en nedgang i 2020. Det var et tydelig skifte i siste halvdel av året, og denne trenden har fortsatt inn i 2021.

«Gjeldsregisteret ble lansert sommeren 2019 og finansinstitusjoner og andre långiverne har nå god oversikt over forbrukslån og kredittkortgjeld til hele den norske befolkningen. Myndighetene har også innført tiltak for å begrense utlånsveksten. Nå 18 måneder senere kan vi fastslå at dette verktøyet har vært en suksess, og har bidratt til at den ukontrollerte lånekarusellen har stoppet opp. Koronasituasjonen med minimal reisevirksomhet, færre sosiale aktiviteter og svak forbruksvekst har også påvirket etterspørselen etter forbrukslån», sier daglig leder Egil Årrestad i Gjeldsregisteret.

Mer enn 20.000 personer benytter seg ukentlig av tilbudet med å sjekke egne gjeldsopplysninger. I løpet av 2020 har om lag én million personer sjekket opplysninger om seg selv. I tillegg får alle nordmenn gjenpartsbrev når en finansinstitusjon har foretatt en kredittsjekk.  

Ny innsikt i gjeldsutviklingen

Unge under 30 år har kuttet forbruksgjelden med 2,6 mrd kroner i løpet av 2020, tilsvarende en nedgang på hele 20%. Denne aldersgruppen har en samlet forbruksgjeld på 11 mrd ved utgangen av 2020. Til sammenligning har resten av befolkningen redusert gjelden med 7% i 2020.

Tallene for 2020 viser at gjennomsnittlig rentebærende usikret gjeld per innbygger over 18 år er høyest i Troms og Finnmark, og lavest i Trøndelag. Personer bosatt i Troms og Finnmark har i snitt 74.000 kroner i forbruksgjeld mens innbyggere i Trøndelag har i snitt 42.000 kroner i forbruksgjeld.

Samlet forbruksgjeld ved utgangen av 2020 var 175,8 mrd sammenlignet med 190,8 mrd ett år tidligere. Det er totalt 3,2 millioner nordmenn som er registrert med forbruksgjeld.

Selv om det er en nedgang i samlede forbrukslån, viser statistikken at andelen misligholdte lån har økt noe. Flere nordmenn sliter nå med å tilbakebetale lån som følge av et altfor høyt forbruk de siste årene. 

Forventer fortsatt nedgang

Gjeldsregisteret oppdateres tilnærmet i sanntid og inneholder et unikt datagrunnlag for kontinuerlig å følge gjeldsutviklingen.

Tallene for januar 2021 viser samlet forbruksgjeld på 169,5 mrd, noe som er en nedgang på 3,6 %.  Spesielt er det bruken av kredittkort som på grunn av koronasituasjonen har gått ned.

Daglig leder Egil Årrestad tror nedgangen i forbrukslån vil fortsette i 2021. Han peker på tre faktorer som vil påvirke utviklingen.

«Starten på 2021 viser at vi fortsatt må leve med strenge koronatiltak i mange måneder. Det gjør at nordmenn flest har satt bremsene på mange sosiale aktiviteter, inkludert utenlandsreising. I kombinasjon med en strammere økonomi for mange, og en strengere utlånspraksis i bankene, så er det grunn til å forvente en nedgang i 2021», sier Årrestad som oppfordrer nordmenn til å bli enda flinkere til å planlegge sitt forbruk.

«I takt med at samfunnet kommer tilbake til det normale så vil vi sannsynligvis se en ny optimisme og et oppdemmet behov for både reising og sosiale aktiviteter. Det kan være fornuftig å planlegge egen økonomi, og kanskje spare litt nå, slik at man har mulighet til å unne seg noe ekstra når vi igjen får en mer normalisert hverdag», sier Årrestad.

Det er totalt 167 finansinstitusjoner som gir ulike former for forbrukslån i Norge, og alle rapporter forløpende endringer i sine låneengasjement til Gjeldsregisteret.

 

(Tall ovenfor er oppgitt inklusive medlåntakere. For tall eksklusive medlåntakere se tabell lenger ned på siden)

Utvikling i usikret gjeld (inkl. medlåntakere):

 

Utvikling i usikret gjeld (ekskl. medlåntakere):

Begrepene som brukes

Nedbetalingslån: Lån med avtalt avdragstid (f.eks. forbrukslån)

Rammekreditt: Lån som kan trekkes opp til den innvilgede rammen (f.eks. kredittkort). Deles inn i to kategorier:

• Ikke-rentebærende gjeld: Benyttet kreditt som ikke forfalt til betaling
• Rentebærende gjeld: Benyttet kreditt som er forfalt til betaling og som rentebelastes

Faktureringskort: Betalingskort hvor alt må betales ved forfall. Hvis ikke påløper det gebyr og/eller renter.

Medlåntaker: Ansvarlig sammen med hovedlåntaker til hele lånet er nedbetalt

Se også andre nøkkeltall fra Gjeldsregisteret: Til nøkkeltall